Juleøl, en tradisjon som består år etter år

Filed under: Nyhetshjul,Tilbakeblikk |

Tilbakeblikk Jula 1982

Juleøl, en tradisjon som består år etter årØlbrygging er en omstendelig og tidkrevende prosess. Historien om årets juleøl starter egentlig med bygghøsten i Frankrike og Skottland i fjor. Det bygg som ble funnet egnet til ølbrygging ble utvalgt og gransket, for senere å gjennomgå en maltingsprosess. Under maltingen bringes bygget til å spire og ved spireprosessen dannes de stoffer som senere benyttes under bryggingen.

Maltingsprosessen resulterer i forskjellige typer malt, som igjen danner utgangspunkt for forskjellige øltyper. Det andre viktige råstoffet, humle, må også skaffes utenfor landets grense. I Mellom- og øst-Europa dyrkes den beste humlen.

Vårt tredje råstoff er byens drikkevann, som er særdeles velegnet til ølbrygging. Og sist, men ikke minst vår gjærstamme, som vi pleier og holder levende vital.

Under bryggingen medgår 23 kg malt og 150 gram humle pr. 100 liter ferdig brygg. Etter ca. 7 1/2 timers brygging, får man et ekstrakt av alle maltets innholdsstoffer og til sist krydres brygget under kokingen med humle. De neste 10 døgn befinner julebrygget seg i gjæringsavdelingen hvor det er tilsatt 7,5 liter gjær pr. 100 liter brygg. Under gjæringen overvåkes temperaturen nøye. Etter hvert begynner brygget å endre smak, man snakker om «grønn-øl» altså umodent øl.

I den neste fasen skal juleølet modnes i minimum tre måneder. Det finner sted en langsom ettergjæring hvor det dannes aromakomponenter som bidrar til modningen. Mot slutten av modningsfasen fremkommer et vel avbalansert juleøl, og det gjenstår bare en filtrering før tapping på flasker.

Ølbrygging til jul har lange tradisjoner. Den som ikke gjorde sin plikt som ølbrygger kunne straffes strengt. I Heimskringla fortelles det at Håkon den Gode satte lov for at hver mann skulle holde jul og at hver skulle ha en «mæle» øl. Gulatingsloven hadde særlig bestemmelse for brygging av juleøl:

«Det skal brygges øl av en mæle malt for husbonden og av en til konen hans.»

Brygget skulle være ferdig til Helgmesse, 1. november:

«Om noen ikke brygger til den tid han skal, bøter han 3 mark til Biskopen. Unnlater han å brygge i 3 vintre, eller greier han ikke ut med de bøter han blir pålagt, da har han forbrudt hver penning av godset sitt.»

Om mannen etter denne alvorlige forbrytelse fortsatt ville bo i landet, kunne han få adgang til det bare dersom han gikk til skrifte og gjorde virkebot:

«Men hvis han ikke ville det, skal han fare fra landet.»

Dagens lovmakere har mindre sans for de små gleder i en mørketid. Et øl som kun er i salg en måned av året, kan vel umulig ha nevneverdig innflytelse på edruskapen. Kanskje blir årets juleøl det siste, men vi får håpe den nye regjeringen har bedre sans for proporsjoner og for våre små gleder. Og for tradisjoner.

Det moderne juleølet brygges i år for 27. gang. Smaken blir som vanlig rund og fyldig, og som vanlig bedre enn i fjor. Det er det spesielle med juleølet, det hevdes å bli bedre år for år. I realiteten forandres det svært lite, men er nok blitt litt lysere enn for 27 år siden. Den største forandring i år er etiketten.

Første salgsdag for juleøl var mandag 22. november. Vi regner i år med å selge ca. 750 000 liter, som er en økning i forhold til i fjor.

De mest populære søkene:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *